Plenuminnledere






Innledere

Sverre Nesvåg

Forskningsleder ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR)

Stavanger universitetssjukehus

Hva forslaget til ny ruspolitikk IKKE handler om

Sverre Nesvåg er forskningsleder i KORFOR (Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest) ved Stavanger Universitetssjukehus. Han har samfunnsvitenskapelig utdanning og er Dr.Philos (2005) på en avhandling om alkoholkulturer i norsk arbeidsliv. Han har brei forskningserfaring fra forskningssenteret IRIS og KORFOR. Han har også vært leder og forsker ved Rogaland A-senter. Nesvåg har deltatt i en rekke offentlige utvalg og råd, og er nå oppnevnt som medlem av Regjeringens «Rusreform-utvalg». Ved årets LAR-konferanse skal han holde et innlegg om hva som er nytt i forslaget til ny ruspolitikk. I innlegget vil Nesvåg ta utgangspunkt i Regjeringserklæringen om ny ruspolitikk og mandatet for Rusreformutvalget. Han vil presentere både det han mener er det nye i dette forslaget og hvilke uklarheter og dilemmaer som forslaget innebærer. Han vil gå igjennom problemstillinger som ligger utenfor rusreformutvalgets mandat, med ønske om å dempe forventningene til hvor mye forslaget til ny ruspolitikk vil virke inn på situasjonen til rusmiddelavhengige i Norge.

Lise Aasmundstad

Daglig leder

NUBS

Brukermedvirkning – hvor langt har vi kommet?

Fra en gryende bevegelse på slutten av 80-tallet er brukermedvirkning på rusfeltet i dag etablert som en grunnleggende verdi, og en lovfestet rett i det norske helsevesenet. Ikke minst er brukermedvirkning et virkemiddel som skal bidra til å bedre kvalitet på tjenestetilbudet, til å fremme selvstendighet, og evne til å mestre eget liv. Allikevel er det et stort sprik mellom idealene som skisseres i helsepolitiske føringer, og den praksisen som rapporteres fra helsepersonell, pasienter og pårørende.

Lise er eier og daglig leder av NUBS – Nettverk av unike brukerstemmer innen rus og psykisk helse. Hun har vært en aktiv brukerstemme på rusfeltet siden midten av 90-tallet, først i interrimstyret til RIO, og senere som initiativtaker og grunnlegger av de to nasjonale brukerorganisasjonene LAR-Nett Norge og proLAR. I 2007 mottok hun som den første bruker Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon sin pris for innovativt og godt rusfaglig arbeid gjennom sin virksomhet REHABpiloten. Lise er utdannet journalist men det er hennes lange bakgrunn som rusavhengig og veien ut av det hun trekker størst veksler på i sitt daglige virke. Ved siden av jobben i NUBS har Lise sin egen podcast; Rett på! om rus og ruspolitikk.

Kristin Østlie

PhD, Psykologspesialist

Lovisenberg Diakonale Sykehus

Sterke følelser og stagnasjoner i terapi – hvordan finne veier videre?

Kristin Østlie var ferdig psykolog i 1997 og har jobbet i psykisk helsevern ved både døgnposter og poliklinikker i mange år. De siste 12 årene har hun også arbeidet som rådgiver i selvmordsforebyggende arbeid ved Lovisenberg Diakonale Sykehus og er tilknyttet det selvmordsforebyggende nettverket ved RVTS Øst. Hun disputerte 2. mars 2018 med en PhD ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo, en kvalitativ studie som handler om hva ved den terapeutiske relasjonen som er særlig viktig når pasienten er i selvmordsfare. Kristin Østlie er kandidat ved Psykoanalytisk Institutt og har en psykodynamisk forankring i sin forståelse av selvmordsproblematikk og av endringsprosesser i terapi. Hennes tenkning om terapi er først og fremst preget av hvor viktig skreddersøm er og at vi må lete etter hva som kan sette i gang endringsprosesser hos den enkelte pasient.

Christian Moltu

Fagsjef i Psykiatrisk klinikk i Helse Førde // Professor II ved Høgskulen på Vestlandet

NORSE – Å bruke kliniske tilbakemeldingar og digital medverknad til å få større nytte av behandling

Christian Moltu er psykologspesialist og fagsjef ved Psykiatrisk klinikk i Helse Førde. Klinikken omfattar psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling for vaksne. Moltu har ei bistilling som professor II ved Høgskulen på Vestlandet, og forskingsgruppeleiar for psykisk helse og rus. Han har forska på samarbeidsprosessar og betring gjennom psykoterapi, på tilfriskingsprosessar for menneske med psykiske lidingar, og på brukarmedverknad i forsking. Saman med Samuel S. Nordberg har Moltu utvikla NORSE, som er eit persontilpassa og lærande klinisk system for tilbakemelding. NORSE bygger på avanserte algoritmer og tilpassar seg den enkelte brukar sin individuelle profil av vanskar og ressursar, for heilskapleg planlegging av behandlinga. Slike system er vist å kunne auke nytte av behandling betrakteleg, for dei som brukar den saman med behandlar. NORSE har vunne prisar og har knytta til seg omfattande store forskingsprosjekt for å stadig vidareutvikle bruk, algoritmer og teknologi. I innlegget vil Moltu presentere NORSE, med fokus på heilskapleg persontilpassa menneskesyn i behandling, og vise resultat frå bruken dei første åra i ulike klinikkar.

Siri Steinsbø

IPS-koordinator/sosionom ved Avdeling for rusmedisin, Helse Bergen

Arbeidsrettet rusbehandling - IPS på rusfeltet

Stine Steinsbø jobber til daglig som IPS-koordinator for "Jobb først" i Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen og som behandler i Floen poliklinikk.

Innlegget vil presentere erfaringer med å implementere IPS/arbeidsrettet rusbehandling som en del av den ordinære driften i ulike behandlingsteam og seksjoner i Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen og i Bergensklinikkene. Vi vil høre om erfaringer fra implementering og arbeidsinkludering. Hva er suksesskriteriene for å lykkes?

Steinsbø vil presentere et konkret eksempel på hvordan deltaker, jobbspesialist og behandler kan arbeide integrert mot et felles mål: Komme i jobb, og beholde jobben.

Anne Bukten

Post doc

Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF)

Langvarig behandlingskontakt – suksesser og utfordringer

Til forskjell fra en rekke andre land tilbys LAR behandling i Norge som en livslang behandling. I år har LAR eksistert som et nasjonalt behandlingstilbud i 20 år, og en stor andel av pasientene har vært under LAR-behandling over flere år. På tross av dette eksisterer det lite kunnskap om hvordan det går med pasienter som er i langvarig LAR-behandling. Presentasjonen baseres på data fra to nasjonale studier ved SERAF.